Anmeldelse
Fallet
Øyvin Torseter
Cappelen Damm, 2024
På barneskolen hadde vi et prosjekt der vi skulle skrive en historie ut ifra Øyvind Torseters billedbok For en neve havre. Gjennom hele boken er det noen få replikker, og ellers er det bare illustrasjoner. Til slutt hadde hele trinnet skrevet vilt ulike fortellinger. Av en eller annen grunn er dette prosjektet noe jeg og mine barndomsvenner husker veldig godt, og har snakket og mimret om siden. For min del var For en neve havre-prosjektet første gang jeg kjente ekte skriveglede. Etter å ha lest Fallet, tror jeg at Torseters illustrasjoner er en stor del av hvorfor dette prosjektet endte opp med å være så minneverdig for meg og mine barneskolevenner.
Øyvind Torseter utga sin første billedbok i 2002, og har vunnet mange priser, også internasjonale, siden. For å nevne et par, vant han i 2008 den prestisjetunge Bologna Ragazzi Award for Avstikkere. Sammen med forfatter Håkon Øvreås mottok han i 2014 Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for Brune. Hans serie om Mulegutten i seg selv har blitt oversatt til flere språk, vunnet mange priser og blitt gjort om til et teaterstykke. En rød tråd gjennom dette forfatterskapet har vært Torseters lek med eventyr, dyr og illustrasjoner, som fortsetter i Fallet.
En kompleks historie fortalt med få ord
I Fallet møter vi en elefantgutt på flukt i skogen. Han blir funnet av en mann og en hestedame og tatt med til et slott, som skal bli hans nye hjem. Det viser seg at slottet kanskje ikke er et hjem, men et sted han holdes fanget. Han blir venn med sin egen skygge og prøver å rømme. Vi møter ham også som voksen, etter at han har unnsluppet fangenskapet. Som voksen elefantmann prøver han å klatre karrierestigen og finne kjærligheten, alt mens han føler at noe vesentlig mangler.
Fallet består også av ganske få ord. På hver side er det maks en setning, og disse setningene er ofte ikke fullstendige. Illustrasjonene er en blanding av nesten skisseaktige figurer med intrikate detaljrike bakgrunner tegnet med en skjelvende strek og krysskravering i svart, hvitt og noen innslag ferskenfarge. Torseters illustrasjoner har en kvalitet jeg ikke klarer å forklare, noe fantasitriggende som appellerer til meg nå og appellerte til meg da jeg var liten. De få ordene gir stor plass til leserens egne tolkninger og leserens egen fantasi.
Fallet har flere eventyrtrekk, som ulvene i skogen, elefantguttens fangenskap i tårnet og vennskapet hans med sin egen skygge. Men i motsetning til i Mulegutten er ikke eventyrtrekkene eksplisitte.I dette universet, som i flere av Torseters bøker, sameksisterer dyr, mennesker og antropomorfiserte dyr. Blandingen av det hverdagslige med en klype magi gir det hele et eventyrlig preg, uten at det føles som en gjenfortelling av et eventyr.
Det eventyrlige voksenlivet
På forlagets egen nettside står det at Fallet er et eventyr eller fabel i billedform. Det er en viktig moral i tegneserien, men denne er ikke enkel eller åpenbar gjennom lesningen. Tegneseriens ordknapphet gjør at jeg som leser sitter igjen med følelser og inntrykk, i stedet for presist artikulerte tanker og meninger. Jeg lar meg selv dvele ved illustrasjonene og inntrykkene i stedet for å fly gjennom ordløsheten.
Tonen er vemodig og introspektiv. Som elefantgutt blir hovedpersonen minnet på alt som har blitt gjort for ham av hestedamen når han prøver å unnslippe fangenskapet, og gitt dårlig samvittighet for å ville være fri. Som elefantmann innser han at han har mistet noe fundamentalt ved seg selv i sin frigjørelse og selvstendiggjøring.
Nå resonnerer jeg med det å miste seg selv og det som egentlig er viktig i karrierejag, men lille meg hadde syntes at det var hjerteskjærende å tenke på venner man mister i overgangen fra barn til voksen. Jeg får mye ut av lesningen av Fallet nå, men jeg skulle gjerne ha kunnet lagt boken i hendene på barneskolejenta som hadde skrevet ferdig prosjektet sitt om For en neve havre. Hennes verdensoppfatning hadde gitt henne noe eget i lesningen av Fallet som jeg gjerne fortsatt skulle hatt. Det er akkurat denne følelsen Torseter klarer å fange i sidene av denne tegneserien.
